HVITULV
Hvitulv (Canis lupus albus)
Hvitulv (Canis lupus albus) er en underart av gråulv og en av flere ulvetyper som refereres som arktiske. Den lever på den eurasiske tundraen, i det nordlige Finland og Russland. Arktiske ulver er de største av alle ulver.
Hvitulven veier normalt omkring 45-55 kg og blir gjerne 150-155 cm lang, ikke medregnet halen. Tispene blir noe mindre. Den største hvitulven som er registrert veide hele 76,5 kg. Voksne individer lever gjerne i ca. 10 år, men kan bli opp mot 20 i fangenskap.
Pelsen hos arktiske ulvetyper holder seg hvit hele året. Den hvite hårstammen har flere luflommer enn pigmenterte pelshår og gir mye bedre isolasjon mot kulde. Vinterstid får hvitulven tykk underull, og det gror gjerne ut lange pelshår som dekker hele foten på dyret og islolerer og beskytter motsnø og is. Med sommervarmen starter røytingen, men ofte rekker ikke all underullen å forsvinne før en ny vinter begynner. Temperaturen kan krype ned mot -55-60°C vinterstid, mens den sommerstid kan komme opp mot 15-20°C.
Parringstiden starter i mars og valpene fødes gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni måned. Drektighetstiden er som for hunder,ca. 63 dager. Hvitulven føder gjerne 6-7 valper. Disse har en grålig pels den første tiden, men blir hvitere ettersom dyret vokser til. Valpene forlater gjerne hiet omkring 1 måned gamle. Hele flokken tar da del i oppfostringen og opplæringen. Ved 6 måneders alder begyner valpene å lære å jakte, og ved 10 måneder kan de som regel delta for fullt i jakten. Tisper regnes som fullt voksen når de er 2 år gamle, mens hannen er 3 år.
Hvitulv jakter og spiser vanligvis hare og lemen, men kan også ta reinsdyr og moskusokse om anledningen byr seg. Hvitulven et et flokkdyr, men størrelsen på flokken varierer gjerne med tilgangen på føde. Flokken ledes av en alfahanne og ei alfahunne, som gjerne er de eneste som reproduserer seg. Ulvene jakter ofte småvilt alene, men samarbeider når store dyr skal nedlegges.