ASIATISK DINGO
Asiatisk dingo
Asiatisk dingo er en hunderase som tilhører underarten dingo (Canis lupus dingo), en underart av gråulv (Cannis lupus). Andre navn på rasen er thaihund og sørøst-asiatisk dingo. Å kalle den bare dingo er feil, siden også andre semi-ville hunderaser kan klassifiseres som dingo, f.eks Ny- Guinea syngehund og Australsk dingo. De 2 mest kjente varietetene er santalhund og thaihund.
I motsetning til den australske dingoen, som utvandret fra Asia til Austraila for 3.500-4.000 år siden, må den asiatiske varianten ha blitt igjen og utviklet seg uavhengig. Anatomiske studier viser imidlertid at de australske og sørøst-asiatiske dingoene er tilnærmet 100% indentiske, til trots for at kostholdet har vært svært forskjelling. Thaihundens kosthold består ev mer enn 80% planteføde, mens den australske dingoens diett består av mer enn 80% kjøtt.
Ifølge DNA-analyser kan dingoen ha oppstått alt for 135.000 år siden og være den første semi-domestiserte hunden vi kjenner til. Det er funnet en «markør» hos dingo som ikke ulv har, noe som kan tyde på at dingo kanskje til og med må betraktes som egen art.
Den asiatiske dingoen ligner den australske, men er gjerne noe mindre. Grunnfargen er ofte gulbrun med hvite poter og gule/guloransje øyne. Det finnes eksempler på andre pelsfarger, fra hvit til nesten sort. Mangel på hvite poter og øyne som beskrevet ovenfor, er gjerne indikasjoner på at det ikke er en ekte dingo. Den asiatiske varianten blir gjerne omkring 40-50 cm i skulderhøyde og veier ca. 8-16 kg. Kroppslengden er ca. 75-90 cm og halen ca. 23-32 cm lang. Forsøk med domestisering har vist at dingoen lar seg tilpasse mennesket i en helt annen grad enn ulver. De er territoriale, men regnes som omgjengelige og snille.