TAMHUND
Tamhund (Canis lupus familiaris), i Norge også kalt hund, bisk, bikkje, kjøter og menneskets beste venn, er i realiteten domestiserte ulver som vi mennesker med årene har gjort til egne raser og varieteter gjennom avl.
Hundens opprinnelse, eller rettere sagt ulvens utviklig til hund, startet trolig for ca. 60.000-135.000 år siden. Det har moderne forskning med DNA nå slått fast med en rimelig grad av sikkerhet. Hvor ang tid det tok før hundene kunne regnes som tamhunder (domestiseringsprosessen) er imidlertid fortsatt uklart. Nyere forskning sier ca. 15.000-40.000 år. På dette området forskes det imidlertid ganske intenst, så overraskende svar kan dukke opp i samband med utviklingen av ny teknologi og nye forskningsprosjekter.
I dag regnes gråulvarten (Canis lupus) som hundens stamfar. Ulv i seg selv er ca. 40-60 millioner år gammel. Hunden ble temmet av mennesket lenge før noe annet tamdyr. Lenge trodde man at dette skjedde for omkring 12.000-14.000 år siden, men ny forskning og nye teknikker viser altså at det må ha startet før.
Et forskningsteam ledet av Peter Savolainen ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm har ganske nylig avdekket at moderne hunder sannsynligvis nedstammer fra 5 distinkte ulvetisper. Teamet har studert en rekke prøver fra hunder og ulvers såkalte mitokondrielle DNA (mtDNA). De fant ut at alle hunder kan deles inn i 5 ulike genetiske grupper, der 3 av gruppene omfatter mer enn 95% av prøveresultatene. Disse gruppene går imidlertid helt på tvers av alle de grupper vi kjenner i dag. Den største forskjellen i sekvensielt DNA ble målt på hunder fra det fjerne østen, noe som kan peke mot at hunden som sådan oppsto der. Savolainen selv mener å tro at den må ha vært i Kina, men noe endelig bevis for det finnes fortsatt ikke. Om man følger dataene bakover i tid, finner man at hunder blant de mest vanlige av gruppene trolig delte en felles stammor for ca. 40.000 år siden. Savolainen mener derfor at det er trolig at domestiseringen begynte omtrent da. Savolainen forteller imidlertid at han fant flere såkalte subgrupper blant de større gruppene, noe han tolker som bevis for at flere av ulvtispens etterkommer først ble domestisert for ca. 15.000 år siden. Både resultater og tolkningen av de er omstridt blant forskere og kynologer verden rundt.
De eldste skjelettrester som er funnet etter hunder er ca. 30.000 år gamle og stammer fra tiden etter Cro-Magnon (Homo sapiens sapiens-nåtidsmennesket).
Slike skjelettrester har alltid blitt funnet i umiddelbar nærhet av menneskelige skjelettrester, hvilket gav opphav til betegnelsen Canis familiaris. Det er derfor logisk å anta at (tam)hunder nedstammer fra ville canider.
Det eksisterer en rekke teorier på hva som egentlig skjedde. Kanskje oppdaget mennesket individuelle forskjeller blant ulvene, og at avkom fra bestemte individer ga bestemte egenskaper. Spesielt langbeinte ulver hadde eksempelvis større suksess i jakten på byttedyr i åpent terreng enn mer kortbeinte ulver. Kanskje søkte mennesket å fremme disse egenskapene gjennom selektiv avl. Kanskje er myndene et resultat av dette, eller kanskje ikke. Med tiden må det ha dukket opp forskjellige raser, men kanskje ikke slik vi tenker oss disse i dag. Den prosessen begynte nok først mye senere, kanskje først for omkring 8.000-10.000 år siden.
Selektiv og tilfeldig avl har med årene ført til flere raser, både gjennom evolusjon og mutasjon. Domestiseringen av hunder har således skjedd gjennom genetiske endringer over utallige generasjoner. Denne prosessen kan sees på som et tilfelle av evolusjon, nærmere bestemt i form av kunstig seleksjon.
I systematikken er tamhunden klassifisert som en underart (C. l. familiaris) til arten gråulv (Canis upus). Gråulvarten er en av flere arter i hundeslekten (Canis), som på sin side tilhører hundefamilien (Canidae) og er rovdyr (Carnivora). Rovdyrene tilhører klassen av pattedyr (Mammalia) som er virveldyr (Vertebrata). Virveldyrene tilhører ryggstrengdyrene (Chordata) i dyreriket (Animalia). Hver hundetype er således teknisk sett å forstå som en rase, som til og med kan bestå av flere distinkte varieteter.
Det har lenge vært en viss debatt omkring tamhundens klassifisering som en underart (Canis lupus familiaris) av gråulv, fordi dette i realiteten gjør de rasene vi kjenner til varianter og subvarianter. Dette strider litt mot vår sunne fornuft. Noen mener derfor fortsatt at det er mer riktig å klassifisere tamhunden som en egen art (Canis familiaris), slik Carl Von Linnè gjorde det i 1758. Moderne forskning på hundens DNA har imidlertid klart slått fast at så ikke er tilfelle.Derfor ble tamhunden reklassifisert som en underart av gråulv i 1993.
Ingen vet sikkert fra hvilken underart hundene nedstammer. Zeuner argumenterer i 1963 for den asiatiske ulven (Canis lupus pallipes). Olsen og Olsen argumenterer i 1977 for den tibetanske/mongolske ulven (Canis lupus chanco). Clutton-Brook (1984) argumenterer imidlertid både for den arabiske ulven (Canis lupus arabs) og den europeiske gråulven (Canis lupus lupus) som stamfar til våre tamhunder. Det kan imidlertid vise seg å være en kombinasjon, og at forskjellige raser derfor nedstammer fra forskjellige underarter i gråulvarten. Stadig flere forskere argumenterer for nettopp dette.
Nye studier utført av indiske forskere viser at hunden ikke kan stamme fra India, slik Zeuner og Olsen og Olsen argumenterte for (se ovenfor). Det viser seg nemlig at den indiske delen av disse ulvene er egne ulvearter, som har eksistert i henholdsvis 400.000 og 800.000 år. Vi kjenner bare til tre arter med ulv fra før så dette er en utrolig stor hendelse. Spesielt tatt i betraktning at vi snakker om to store rovdyr som vi har kjent til gjennom mange tiår, men altså ikke forsket på før nå. Kanskje vil forskningen om ikke så lenge gi oss nye svar på hundes opprinnelse og utvikling.
Genetisk er tamhunder og gråulver så like at de biologisk betraktes som samme art. Hund er altså ulv og omvendt. Hunder deler minimum 99.8% av sitt arvemateriale (mtDNA) med ulven. Til sammenligning deler gråulv og dens nærmeste andre slektning prærieulven ca. 96%. Det betyr i praksis at en chihuahua og en grand danois begge er en nærmere slektninger av den store gråulven enn prærieulven, til tross for prærieulvens langt større visuelle likhet.
Chihuahua og grand danois er henholdsvis en av verdens minste og største hunderaser. De deler likevel hele 99,8% av sitt mtDNA med ulven.