SPOR
Spor er en oppgave der hund og hundefører skal følge et spor som er lagt av et menneske eller et dyr. Spor er svært krevende og utmattende for hunden, som må gå med nesen i bakken hele tiden for ikke å miste sporet. En typisk sporhund er en politihund, en militær tjenestehund eller en hund som er trent i å gå spor av andre årsaker, f.eks. en jakthund eller en hund som konkurrerer i bruks. Hensikten med å trene hunder til å gå spor er primært å finne igjen folk, som enten har gått seg vill eller har rømt, og dyr, som kan være skadd.
Når hunder går spor benyttes primært en sporsele eller en god sykkelsele og ei lang line (10-20 m er vanlig). Det er viktig at hunden assosierer sporselen og lina med det å gå spor (som er veldig morsomt og spennende). Enkelte velger å ikke bruke sele, men kobler langlinen direkte på halsbåndet -og legger den under brystet og buken mellom beina til hunden. Kvaliteten på lina skal være slik at den ikke setter seg fast i kvist og kvast. Det er også en fordel å ha ei line som ikke brenner i hendene om hunden skulle ha litt stor fart.
Alle hunder kan i utgangspuktet trenes opp i å gå spor. Noen raser har imidlertid større forutsetninger enn andre, rett og slett fordi lukteorganet er bedre utrustet. I så måte har f.eks. raser som blodhund, beagle og labrador retriever gjort seg spesielt bemerket, men det betyr ikke at også andre raser kan bli like gode eller til og med bedre.
I laveste klasse (D) legger fører selv ut sporet. I de øvrige klassene er sporoppgaven ukjent for fører. Antallet pinner som hund og fører har med tilbake er grunnlaget for poengberegningen (disse skal hunden finne i sporet). Siste pinne må finnes for å få bestått. Alder, lengde på sporet, antall vinkler i sporet, antall pinner og søketid avhenger av hvilken klasse man starter i.