HOFTELEDDSDYSPLASI (HD)
Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.
Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.
Det pågår nå en stor undersøkelse ved Norges veterinærhøgskole: Fôring, veksthastighet og skjelettsykdommer. Denne undersøkelsen tar blant annet sikte på å få mer kunnskap om miljøfaktorer som påvirker utviklingen av skjelettsykdommer som HD. I undersøkelsen inngår til sammen ca 650 hunder av rasene leonberger, irsk ulvhund, labrador retriever og newfounlandshund som følges fra fødsel til de er 2 år - i sitt naturlige hjemmemiljø.
Hvor stor betydning har HD for hunden?
HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt.Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig!
En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele
tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv. Dersom hunden har middels grad HD,
er det større risiko for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse
symptomene inntrer, kan variere mye. Noen hunder med middels grad HD kan begynne
å vise en tendens til stivhet i hofteleddene ved 4-5 års alderen uten at det ser
ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden. Andre kan vise symptomer
tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele tatt. Dersom
hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens prestasjoner
til det den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i de fleste
tilfeller oppnå like høy levealder som en HD-fri hund, og tilværelsen vil ikke
være smertefull. Overdreven mosjon, som lange turer i dyp snø, bruk som
trekkhund i tungt arbeid osv, er imidlertid ikke å anbefalle. Jevn mosjon er
viktig. Man må imidlertid være klar over at det finnes hunder med middels grad
HD som har tydelige kliniske symptomer på defekten.
Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den får problemer
med hoftene. For noen hunder er dette direkte invalidiserende, og i enkelte
tilfeller kan avlivning være beste utvei. Men man skal være klar over at mange
hunder greier seg utmerket selv om de har sterk grad HD, og kan fungere normalt
og være svært aktive langt opp i høy alder uten å vise tegn på smerte.
Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen som stilles ved
hjelp av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand er! Det er viktig
at man ikke begynner å behandle hunden sin som om den skulle være invalid, kun
på grunnlag av røntgenbildene.
Hvordan skal jeg trene en hund med HD?
En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får bygget opp
muskulatur, og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn mosjon er
viktig for enhver hund fra den er valp. Treningsmengden økes gradvis ettersom
hunden vokser og kondisjonen bedres.
Er det først konstatert HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro.
Den må trenes opp gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis
foregå på et relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på asfalt.
Lengden på turene økes gradvis. Det er ikke bra for hunden at den ligger mer
eller mindre stille hele uken - for så å få en lang og anstrengende tur hver
søndag. Jevn mosjon - gjerne i noe ulendt terreng - er det beste. Og hunden må
være i normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke belastningen på
skjelettet betraktelig.
Kan HD behandles?
HD kan til en viss grad behandles ved
smerteterapi eller ved kirurgiske operasjoner.
Smerteterapi
Gjennom smerteterapi kan en hund med kliniske symptomer på HD få et bedre liv.
Når smertene er borte, kan den lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp
muskulatur og funge-re langt bedre.
Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette med
dyrlegen din.
Akupunktur har vist seg å være effektivt for endel hunder med HD. Ved Norges
veterinær-høgskole pågår det nå en undersøkelse av effekten av en alternativ
smertebehandling: im-plantasjon av små gullbiter på spesielle punkter i
muskulaturen rundt hoftene. Det vil bli in-formert om resultatene i Hundesport
når undersøkelsen er avsluttet.
Kirurgiske operasjoner
Det er prøvd ulike operasjoner ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut
hofteleddet og sette inn et kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar
operasjon som utføres på enkelte større dyreklinikker. Resultatene ser foreløpig
ut til å være gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil
henvise deg til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner.
En mindre drastisk operasjon går ut på å foreta en muskeloperasjon som gjør at
lårhodet blir riktigere plassert i hofteskåla. Dette vil kunne redusere smertene
i leddet så mye at hunden blir haltfri, også på lang sikt. Forutsetningen er
imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht dybde og fasong og at
det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i
hofteskålen. Ved store forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at man
vil ha nytte av en slik operasjon.
Røngtenbilde av en hund med alvorlig grad av HD
(Kilde: Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub)