DINGO
Dingo (lat.: Canis lupus dingo) er et fellesnavn for flere urgamle semi-ville hunderaser. Denne typen hunder kalles også gjerne for pariahhunder (urene hunder), men ikke alle pariahhunder kan derfor klassifiseres som dingoer, ref. den vitenskaplige betegnelsen Canis lupus dingo.
Disse hundene oppsto for mer enn 6 000 år siden. Kanskje er de så mye som 14 000 år gamle eller mer. Akkurat hvor de oppsto har man vært usikre på, men noen forskere har ment det kan ha vært i Indusdalen i India, og at de derfra har blitt spredt over hele verden. Ny forskning med DNA, en såkalt mtDNA studie der 211 dingoer og 676 hunder var med, viser imidlertid at dingoene må ha oppstått i Østasia. Peter Savolainen (svensk forsker) mener spredningen må har startet i sør Kina, kanskje via Taiwan og Filippinene til Indonesia og Australia.
Noen av dem regnes i dag som tamhunder (Canis lupus familiares), f.eks. den israelske canaanhunden og den afrikanske basenjien, andre som pariahhunder (urene raser på et stadium som ikke kan kalles dingo, men som har svært mange likheter), som f.eks. den amerikanske carolinahunden eller semi-ekte villhunder (Canis lupus dingo), som f.eks. Ny- Guinea syngehund og australsk dingo.
Folk flest tror dingoer kun finnes i Australia, men det er feil. Dingoen var tidligere spredd over store deler av Sørøst-Asia, men er nå mer kun lokalisert til noen få områder. Iflg. IUCN finnes det i dag ekte dingoer på Ny- Guinea, det sentrale og nordlige Australia og i Thailand. Muligens eksisterer også noen i Myanmar, sørøst Kina, Laos, Malaysia, Indonesia, Borneo og på Filippinene, men antallene er svært usikkre på disse stedene. Dingoen er truet av kryssavl med viltlevende hunder. Forskerne tror nå at så mange som 80% av dingoene kan være hybrider.
Varierende